Søndag 7. februar var det duket for årets tv-øyeblikk i amerikansk sammenheng, Super Bowl. En haug av nordmenn hadde samlet seg hjemme hos Fredrik og Ole Daniel, for å få med seg den tre og en halv time lange sendingen.
Dette var kampen mellom hjernen, Indianapolis Colts, og hjertet, New Orleans Saints. Colts hadde med sitt meget sterke lag vunnet Super Bowl tre år tidligere, mens det var første gang Saints var i finalen. Colts hadde ligaens beste quater back, Peyton Manning, mens Saints hadde en tidligere San Diego Charges quater back, Drew Brees. Alt pekte altså i retning Colts seier. I sympati til underdog-stempelet, Sondre sin sympati for Colts og for Catelina katastrofen som ødela New Orleans, bestemt jeg meg for å heie på Saints.
Kampen startet med total Colts dominasjon, og det stod 10-0 etter første periode. Gradvis tok Saints mer og mer over, mye takket en god Drew Brees, som lagde 32 av 39 kast, og en fantastisk kicker. Da Saints i fjerde periode gjorde en interception og scorte en touchdown var kampen i praksis over. Saints hadde gjort det “umulige” og var vinner av den 44 versjonen av Super Bowl.
Men Super Bowl er så mye mer enn bare kampen. Super Bowl er et show uten like. Dette er et arrangement “alle” følger med på. Tross en billettpris fra 7500-35 000 NOK er stadion utsolgt lenge før finalelagene er klare. I tillegg fulgte i år 106.5 millioner amerikanske seere i gjennomsnitt med bak tv-skjermen. Dette gjør arrangementet til det mest sette amerikanske tv-programmet gjennom tidene.
Google
CBS
Cola
Fun facts
———
- En 30 sekunder lang TV-annonse koster vel 16 millioner kroner under fotballfinalen
- I år var første gang på 23 år Pepsi ikke sendte TV-annonse
- The Who hadde pauseunderholdning
- NFL anslår at Super Bowl varer for rundt 600 millioner NOK vil bli solgt i år
- Fifty-one percent of the views enjoy the commercials more than the game
- 8 million pounds of guacamole is consumed on Super Bowl Sunday.
- 14,500 tons of chips are eaten along with that guacamole.
- Of the top 10 most watched television programs of all time, 9 of them are Super Bowls.
- 35% of people who attend the game write it off as a corporate expense.
- Over 700,000 footballs are produced annually for official NFL use and 72 of them are used for the Super Bowl
- Super Bowl fans spend more than $50 million on food during the 4 days prior to the super bowl.
- Super Bowl Sunday is the biggest winter grilling day of the year.
- Six percent of Americans will call in sick the day after Super Bowl Sunday.
Denne morgenen hadde jeg bestemt meg for å sove litt lengre enn de andre gutta. Vidar og jeg hadde midterm, hvor min taktikk var å være uthvilt. Vidar sin var å stå opp tidlig for å lese litt mer. Sondre har snekret sammen en timeplan som gjør at han alltid må tidlig opp. Litt etter at jeg hadde stått opp fikk jeg en mail fra Sondre: “Vi har kræsjet!”. Litt senere ringte Vidar og forklarte situasjonen. De hadde vært i en kjedekollisjon som siste bil. Alle involverte personer var kommet greit fra det, men reparasjon av bilen var sannsynligvis dyrere enn bilens verdi. Én time senere stod Vidar forlatt på et bilverksted med en pappkasse full av eiendeler som eneste minne av bilen. Verkstedet hadde bekreftet de høye reparasjonsutgiftene og tauemannen tok derfor bilen til skraphaugen. Resultatet var at skrappanten tilsvarte taueutgiften og vi stod igjen med minus ett stykk bil.
Første bilde viser skade på påkjørt bil, mens andre bilde viser skade på bilen vår. Mange vil nok hevde at bilen vår kom verst ut av det.
Men men, kan ikke deppe av den grunn! I morgen er det Magic Castle i LA og fredag til mandag er det Las Vegas. Tenkte også å kjøpe meg nytt kamera i morgen, så da er det bare å glede seg til bilder.
–
“Nå må jeg hjem å justere budsjettet” -Vidar etter å ha kræsjet bilen
Mandag var det duket for storoppgjør på fotballbanen, og denne gangen den ordentlige formen for fotball. Pi Kappa Alpha (mitt fraternity) møtte Sigma Chi, vår store fiende. Forrige quarter vant Sigma Chi amerikansk fotball finalen mot oss, og alle var sugene på revansje.
I vårt ligasystem spiller man med 9 spillere på hvert lag. Banen er riktignok litt mindre enn 11′er banen, og målet er vel også noe mindre, men det føles likevel rart. Dette resulterer i at vi spiller en 3-3-2 formasjon. Her er det vanlig at midtstopperen har en sweeperrolle, og offside er et sjeldent begrep. Jeg ble puttet inn som midtstopper, og spilte vel flat 3′er og sweeper litt om hverandre. Mot små amerikanere ble fysikken aktivt brukt for å holde ballen unna eget mål. Vi hadde ganske god kontroll i forsvaret, med unntak av et unødvendig straffe vi fikk mot oss på kanten av 16 meteren. Dette reddet forøvrig keeperen vår, og skaden var ikke all verdens.
I andre omgang fikk vi selv straffe etter massivt press hele kampen. Denne satt i nettet, og 10 minutter senere blåste dommeren av kampen. Pi Kappa Alpha 1 – Sigma Chi 0. Fin lesning, selv om marginen skulle og burde vært større. Les forøvrig oppsummering av kampen her.
Ellers har vi igjen kommet til midtsemestertiden av quarteret. Onsdag hadde jeg i statistikk mens torsdag var det duket for corporate finance. Blir spennende å se hvordan det har gått…
I tillegg har jeg besluttet at jeg på bunnen av hvert blogginnlegg skal begynne med dagens sitat/ord/spøk/gullkorn/hendelse, you name it, fra en av oss i huset.
–
“Universitetsutdannelse bør paye off big time liksom!” -Morgengretten Vidar da vekkeklokken går kl 07:00 etter å ha lest til midtterm til kl 02:00 natten før
Etter noen hektiske dager hadde vi midterm i optimering på onsdag. Jeg lå fra før av ganske langt bak i dette faget, men etter et skikkelig godt gammeldags skippertak var jeg på nivå igjen før prøven. Og jeg tror den gikk ganske greit også. Dette var en 50 min prøve som teller 20% av karakteren. På 50 minutter må det meste sitte i fingrene, for det blir ikke mye tid til tenking…
I dag, torsdag, startet The 2010 Farmers Insurance Open at Torrey Pines. Dette er en av mange turneringen på PGA touren, som er den ypperste golf ligaen. 500 meter fra skolen ligger Torrey Pines, som er en av de flotteste golfbanen i USA. I fjor ble faktisk US Masters spilt på denne banen. Og i år går altså Farmers Insurance Open her. En kar i fraternityet spiller for skolelaget i golf og solgt oss billige billetter.
I fravær av Tiger Woods, som har lagt golfen litt på hyllen for en stund, må vel Phil Mickelson sies å være den store stjernen. Vi hadde time til 12:20 og kom litt sent ned, men rakk akkurat å se innslaget og putten hans på det 18. hullet. Videre valgte vi å følge vår egen mann, Henrik Bjørnstad. Han var i siste gruppe på sør banen og vi fikk fulgt han fra og med hull 14. og inn. Han leverte ikke det helt store spillet og endte i dag på +2. I morgen skal han gå på nordbanen, som regnes for å være en del lettere.
Turneringen avsluttes søndag, og vi tenkte å ta oss en ny tur da!
Så var helgen atter en gang over. Det er søndagskveld og jeg sitter med en vondt kropp (forklaring følger) og tenker tilbake på hva som har skjedd. Og det har på alle måter vært en bra helg!
Plutselig i løpet av noen dager har Trondheimsværet funnet veien til San Diego. Er det fordi det er så mange NTNU’ere her i år? Har noen tystet til værgudene? Jeg liker det hvertfall IKKE!
Etter to dager med regnvær holder hele California på å gå dukken. I går skulle Sondre og jeg kjøre til en butikk for å shoppe litt. Vi måtte snu og finne en annen vei da hovedveien var oversvømmet. Alt er faktisk bare elendig med dette været. I tillegg til regn blåser det så mye at det ikke er mulig å surfe.
Sondre og jeg skal løpe maraton til helgen i Carlsbad, litt lengre nord. Håper solen titter frem til da!
Etter en avslappende og deilig jul var det på tide å dra over dammen igjen. Jeg dro denne gangen alene, da Sondre, broren hans Audun, Vidar, Thea, Kai Olav, Kristian, Audun W og Torgeir Strat hadde dratt over før nyttår for å feire nyttårsaften i selveste Las Vegas (link til Vidars – og Sondres blogg på venstesiden). Men før jeg dro skulle jeg selvsagt gjennom et jobbintervju eller to til… Jeg merket før disse at jeg var litt lei av den faste ramsen med hva jeg heter og hva jeg har gjort. Men jeg fikk nå skjerpet meg noen hakk og det gikk ganske bra:)
Turen over til USA gikk ganske smertefritt. Lange køer og litt løping mellom flyene må man regne med, men jeg rakk alt og fikk bagasjen min (mer enn det de andre norske gjorde), så da var jeg happy. Ruten var Oslo-København-New York-Chicago-San Diego. Da jeg endelig var på rommet mitt var ingen andre hjemme. De andre var i LA for å besøke Magic Castle, som vel er den mest eksklusive “trylle-henge-og-slappe-av-plassen” i verden, med Vidar. Jeg møtte Sondre og Vidar på skolen neste dag, mens de andre dro til Universial Studios i LA. Senere samme dag dro Sondre og jeg på fraternityopplegg. Dette skulle vi egentlig være på sammenhengende en del dager, men neste dag snek jeg meg av gårde en stund for å henge med nordmennene som var på besøk. Dagen etter det igjen dro de tilbake til Norge. Jeg fikk dessverre vært alt for lite med dem. Men men, vi får ta det igjen til sommeren gutter! (og Thea).
Etter noen harde dager ble Sondre og jeg endelig tatt opp som aktive medlemmer i Pi Kappa Alpha fraternitiet. Dette betyr i praksis at ingen kan herse med oss lengre , og at vi får noen nye og herse med .
Ellers har skolen ordnet seg lekende lett. Det første quarteret gikk vi jo på forelesninger til 8 forskjellige fag de første ukene og stresset som gale. I år er det fleste av fagene slik at man kan snakke med professoren og få hans tillatelse så er alt greit. Dette førte til at vi ganske tidlig hadde kontroll over timeplanen og kunne slappe av. I tillegg tyder alt nå på at vi har dekt alle de obligatoriske fagene vi MÅ ha etter dette quarteret og kan velge litt mer etter smak neste quarter. Digg!
…og like sikkert som at det blir jul, er det at det blir jakt 23. desember. Av naturlige grunner har det blitt lite jakt på meg dette halvåret. Det er første år på så lenge jeg kan huske at jeg ikke har vært med i hele tatt på elgjakta. Så da jeg kom hjem fra USA var det deilig å ut i skogen igjen. Jeg var én dag ute i Froland, hos Kjetil, og en dag på Vegårshei. Total fangst ble ett dyr. For en stakkars kar som lå på stranden siste dag før han dro hjem fra California, var det kaldt på post. Tørrvoksfargen hadde krøpet under blått og alle klær måtte på for å overleve. Men det var likevel to fantastiske turer. I Froland så jeg to elg, mens jeg var helt alene på post heia.
Juleaften var vi i Kristiansand, hos min onkel Jarand og tante Lisa, med farmor, farfar og vår familie på besøk. Der spise vi nydelig amerikansk mat (hun er fra Texas) og koste oss. Etterhvert som gavene ble åpnet ble smilene større og større. Da vi sent på kvelden dro hjem til Nedenes hadde vi enda noen gaver på lager og fortsatte åpningen i de sene nattetimer.
Nyttårsaften skulle dette året feires på Gautefall. Kjetil, Kjersti og jeg dro opp 29. desember. Hanne A., Bernt-Johan og Christine kom opp 30., mens Hanne R., Are, Sveinung og Lars kom opp den 31. Kjetil og jeg var i bakken to dager, mens Kjersti, Hanne A. og Bernt-Johan var én. På nyttårsaften lagde Hanne og Bernt nydelig elgstek med all verdens tilbehør, litt bedre enn Toros Jegergryte som var den opprinnelige planen. Neste dag var det bare å komme seg hjemover for å rekke nyttårsrennet.
De siste dagene før avreise var også meget behagelig tempo på. Jeg fikk en utrolig fin skitur på Øyneheia med far og mor og ellers slappet godt av.
Da var det endelig juleferie og vi skulle hjem til Norge. Vi stod opp tidlig om morgenen og tok en taxi ned til flyplassen, hvor vi faktisk ankom i god tid. Vidar, som hadde med seg skolebøkene hjem, holdt på å måtte betale for litt overvekt, men etter en kjapp omorganisering var alle tre klare. Jeg knipset noen bilder av reisefølge, som forøvrig var det siste jeg så til det kameraet, og vi hoppet på flyet til Norge.
Første strekning, San Diego – Chicago, var preget av skrikende småunger, som vanlig. Jeg skulle på jobbintervju rett etter landing i Oslo og hadde et stort håp om å sitte på en stille plass over Atlanteren. Den gang ei! En av de små rakkerne på første flystrekning endte i nabosetet. Da jeg ankom København hadde jeg totalt sovet mindre enn en halvtime. Da var det bare å starte på kaffen!
Etter fly København-Gardemoen, omkledning til dress på toalettet mens jeg ventet på bagasjen, flytog Gardemoen-Nationalteatheret og en del kopper kaffe, var det bare å løpe til første intervju. De to neste dagene gikk omtrent i samme tempo. På 48 timer hadde jeg 13,5 timer effektivt intervju. I tillegg gjorde jetlaggen at jeg slep med å sove om nettene og var trøtt om dagen. Det ble også disse dagene plenty av kaffe, med også en del ibux.
Fredag kl. 16:00 satt jeg meg på Sørlandsekspressen, en tur jeg ikke husker stort i fra. En ting jeg dog husker er at da jeg skulle av på Broklandsheia, hvor far som hadde vært på jakt i Gjerstad skulle hente meg, klarte jeg ikke helt å koble at jeg måtte trykke på knappen for å få bussen til å stoppe. Han hentet meg på Vinterkjær i stede…
Nå ventet en avslappende og godt periode med jul og nyttår!
Så da hadde vi våre fridager… Disse var tiltenkt rydde leiligheten, handle julegaver, hoppe fallskjerm og surfing. I realiteten ble de kun brukt til venner og fallskjerm, hvor det siste tok omtrent 2 minutter.
Søndags morgen dro Sondre, jeg, Carro og Lisen, to svenske venner som studerte i St. Barbara, østover for å hoppe fallskjerm. Etter én times kjøre kjøretur kom vi frem til San Diego Skydive. Vi gikk inn til resepsjonen og meldte oss klare til tjeneste. Der ventet det en 15 (seriøst!) siders blekke som skulle leses gjennom og signeres både her og der. En halvtime, 5 penner og noen slitne hender senere var vi klare til å hoppe, ihvertfall juridisk. Da kom det stormende inn en instruktør:
instruktør: “a storm is coming up”
sondre: “will that be a problem?” (håpte på et svar som indikerte at vi ikke skulle hoppe i stormen)
instruktør: “you bet!” (før han løp videre)
og alle satt igjen med en litt spennende følelse i magen og lurte på hva dette skulle bety.
Historien endte med at stormen ikke kom, og at vi snart satt i flyet på vei opp. På instrumentpanelet hang det forøvrig en post-it lapp over bensinmåleren som sa: “defect, replacement is ordered”. Beroligende! Da vi endelig var oppe på riktig høyde var det bare å krype til utgangen og kaste seg ut. De første sekundene har helt fantastiske! Kroppen tok saltoer hit og dit. I det ene øyeblikket så du flyet og i det andre bakken. Etter 5 sekunder stabiliserte instruktøren (vi hoppet tandemhopp) hoppet og det var bare å nyte følelsen av fritt fall i ytterligere 55 sekunder før skjermen åpnet seg. Etter dette var det bare en rolig transportetappe ned til bakken. Og dersom noen lurte kan jeg informere om at en sky er ganske tørr på innsiden, da jeg fløy gjennom den eneste skyen på himmelen (som var rart da de snakket om storm litt tidligere).
På mandag slappet vi bare av før vi dro hjemover på tirsdagen… Da ventet noen laaaaange dager med jobbintervjuer.
, og at vi får noen nye og herse med 
